Bindevevsmassasje

Har du noen gang følt en dyp stivhet i musklene? Når du prøver å bøyre ryggen, åpne brystet eller bevege hodet til siden er det litt som at det er et hardt lag under huden som stopper deg? Bindevevsmassasje har blitt utrolig populært de siste årene, og det er ikke uten grunn.

Forklaring av hva bindevevet (fascia) er? (hopp over denne delen og gå rett til "Hvordan jeg behandler bindevevet på klinikken" hvis dette er litt kjedelig 😅).

Bindevevet som et levende, elastisk spindelvev som omslutter alt i kroppen. Det binder alt sammen. Alle muskler og organer. Hele pakka. Det holder oss sammen, men gir oss også glidflater slik at når muskler og organer beveger seg inni kroppen, glir de mot hverandre.

For at dette skal skje, har bindevevet en egen "smøreolje". En nøkkelingrediens i denne væsken er hyaluronsyre (mest kjent fra hudpleiebransjen)(Stecco et al., 2011; Fede et al., 2018). En ledende teori innen bindevevsforskning er at denne "smøringen" kan endre karakter og bli mer seig dersom vi sitter mye stille eller har langvarige spenninger (Stecco et al., 2011). Dette kalles ofte for densifisering.

Ved å tilføre trykk og bevegelse med verktøy, mener man å kunne stimulere væsken til å bli mer tyntflytende igjen, slik at lagene i kroppen glir lettere (Pratt, 2021). Det fungerer nesten som et lite "oljeskift" for bindevevet, slik at bevegelsene dine føles lettere og mer frie (Seffrin et al., 2019; Pratt, 2021).

I muskel- og skjelettmiljøet snakker vi ofte (vel, noen ganger hvertfall, hvis vi er inne på temaet 🙂) om "myofasciale linjer", et konsept gjort kjent gjennom boken Anatomy Trains (Myers, 2020). Ideen er at alt henger sammen; en stramhet i fotbladet kan påvirke hvordan du føler deg helt opp i nakken. Den type ting.

I dag ser vi at store aktører innen idrettsmedisin, som for eksempel RockTape, har utviklet spesialiserte produkter som RockBlades (stålverktøy) og RockPods (kopper). Dette er verktøy designet spesifikt for å jobbe med bindevevets mekaniske og nevrologiske egenskaper, og brukes nå av alt fra toppidrettsutøvere til kontorarbeidere.

Hvordan jeg behandler bindevevet på klinikken:

For meg er behandling rettet mot bindevevet vært en naturlig del av kiropraktortimene siden jeg startet karrieren for over 10 år siden, Her er de teknikkene jeg bruker som er hovedsaklig rettet mot fasciaen.

• IASTM (Instrument-assistert massasje): Her bruker vi presisjonsverktøy i stål for å stryke over huden. Dette kan bidra til økt bevegelsesutslag og mindre opplevd smerte (Seffrin et al., 2019). Det føles ofte som en dyp, målrettet massasje som "rydder opp" i stivt vev.

• Tørrkopping (Dry Cupping): Jeg bruker vi moderne tørrkopping med vakuum-kopper. Dette er en helt trygg og lukket metode - jeg bruker verken flammer eller kutter i huden. Ved å skape et kontrollert vakuum løfter jeg vevet oppover, noe som stimulerer blodsirkulasjonen og gir en herlig følelse av letthet (Mohamed et al., 2023). Merk: Det er helt normalt (og ufarlig) å få røde eller lilla merker etterpå!

• Dyp tøying: Ved å kombinere behandling med rolige, dype tøyninger, lærer vi nervesystemet og vevet å slappe av i ytterstillingene sine.

  
  

  

Hvorfor velge bindevevsmassasje?

Målet er ikke bare velvære der og da, men å gi deg en kropp som føles ledigere i hverdagen. Enten du trener mye eller sitter mye stille foran en skjerm, kan disse teknikkene hjelpe deg med å redusere spenninger.

Myte vs. Fakta om bindevev

Myte	Fakta
Bindevevet er "fastlåst" og må brytes opp med makt.	Bindevevet er levende og responsivt. Vi bruker verktøy for å stimulere til bedre glid og mindre smerte, ikke for å "ødelegge" noe.
Kopping må gjøres med flammer eller snitt i huden.	Vi bruker kun tørrkopping med vakuum. Det er en trygg, moderne og effektiv metode uten bruk av ild eller inngrep i huden.
Man må ha vondt for at det skal virke.	Behandlingen kan være intens, men målet er alltid at du skal føle deg bedre etterpå – ikke ha mer smerter.

Et ærlig ord om forskning og evidens

Som kiropraktor er jeg opptatt av å være åpen om hva vi faktisk vet – og hva vi ikke vet. Selv om mange pasienter opplever smertelindring og bedre bevegelighet med bindevevsmassasje, IASTM og kopping, er det viktig å nevne at den vitenskapelige evidensen på feltet fortsatt er uklar.

Mange av studiene som finnes er små, og det er utfordrende å måle nøyaktig hva som skjer i vevet over tid. Vi vet for eksempel at vi ikke fysisk "strekker ut" eller "bryter opp" bindevev med hendene eller verktøy (det er bindevevet altfor sterkt til), men vi tror at behandlingen påvirker nervesystemet og sirkulasjonen slik at muskulaturen slapper av.

Bindevevsmassasje bør derfor ses på som et supplement – et verktøy i verktøykassen som kan hjelpe deg i en fase hvor du trenger litt ekstra drahjelp for å komme i gang med bevegelse og trening, som tross alt er det aller viktigste for langvarig god helse.

Kilder og inspirasjon:

• Myers, T. W. (2020). Anatomy Trains: Myofascial Meridians for Manual Therapists. (Anatomisk modell for sammenhenger i kroppen).

• Seffrin et al. (2019). Instrument-Assisted Soft Tissue Mobilization: A Systematic Review. (Viser moderat støtte for økt bevegelighet, men etterlyser mer forskning av høy kvalitet).

• Mohamed et al. (2023). Evidence-based analyses of cupping therapy. (Oppsummerer at kopping kan lindre smerte, men at evidensgrunnlaget varierer).

• RockTape. RockBlades & RockPods: Tools for tissue mobilization. (Moderne utstyr for klinisk bruk).